Møt de 4 beste vennene du ikke visste du hadde!


Møt dine 4 beste venner. Noen du sikkert sjeldent er i bevisst kontakt med, men noen du bør bli bestevenner med. De kan endre livet ditt om du behandler dem rett. Og det er de mest trofaste venner du alltid vil have, de er nemlig biologiske og forlater deg aldri.

Møt E.D.S.O

4 signalstoffer som påvirker gledes- og lykke nivået, og som du kan påvirke selv

Endorfin, Dopamin, Serotonin, Oksytocin er kvartetten som er ansvarlig for vårt gledes- og lykke nivå. Mange ulike hendelser kan trikke disse signalstoffene. Fremfor å være i passasjersetet finnes det aktive måter, du bevisst kan benytte deg av, for å få dem til å flyte rundt i kroppen din.

Du kan altså 100% påvirke din egen grad av glede og lykke! Det er da gode nyheter, eller?

Å være i en positiv tilstand har markant påvirkning på graden av vår motivasjon, produktivitet og velvære.

E.D.S.O. stoffene påvirker ALT hos deg og dem du har rundt deg, derfor må du lære å kontrollere dem.

Her har jeg samlet noen måter hvorpå du kan «hacke» deg inn i disse positive signalstoffene som er helt sentrale for gledes- og lykke nivået ditt.

Endorfiner

Endorfiner er kroppens eget rusmiddel og utløses ofte av smerte og stress og hjelper blant annet til å lindre angst og depresjon. Samtidig reduserer det vår oppfattelse av smerte. Det er endorfiner som holder oss gående under treningsøkter og som gir oss det som noen definerer som «runner’s high» og hjelper oss til å holde ut, når det blir tøft.

På samme måte vil endorfiner hjelpe deg gjennom lange arbeidsdager. Stoffet hjelper deg rett og slett med å holde ut. Det er et form for omvendt belønningssystem.

På samme måten er forventningens glede en utløser. Endorfiner utløses når du eksempelvis ser på stand up og flirer høyt. Når du leser noe som er moro utløses endorfiner. Det vil si at humor på jobben, en gøy e-post og en god latter i løpet av dagen vil holde legen borte og vil sørge for at du er fornøyd.

Dopamin

Dopamin motiverer oss til trinnvis å oppnå målene, ønskene og behovene våre. Det er stoffet som får oss til å være handlekraftige. En form for belønningsmotivert adferd, eller kroppens eget rusmiddel. Det er en form for positiv grådighets funksjon i hjernen vår. Det gir deg lyst på mer av det samme.

Å dele målene dine inn i mange små del-mål er en smart måte til å få dopaminen til å flyte i årene. Fremfor og belønne seg selv engang, ved målstreken, vil man med mange små målstreker oppnå flere belønninger på veien og dermed øke mengden av signalstoffet dopamin. Det er derfor du må skrive ned målene dine. Det må være synlig. Synligheten av målene, og at du kan se de for deg øker dopaminnivået i kroppen din.

Martin Luther King’s I have a dream-tale, er et godt eksempel. Folk tror det var tilfeldig at 250.000 mennesker samlet seg på the Mall i Washington DC den dagen. Det var ikke det. Det var ord formulert på et område mange ønsket å snakke om. Det var ord som inspirerte til handling. Det var en målsetning mange mennesker kunne være felles om. Folk kunne se det for seg, dopaminen fløt i kroppene på folk og Martin Luther King fikk «alle» med seg.

Ros og anerkjennelse er også ting som kan få dopaminnivåene til å fyke til himmels. Hvordan du blir bedre til å rose og anerkjenne deg selv og andre har jeg tidligere skrevet om her.

Å fokusere på det vi har gjennomført er en annen måte som øker dopaminnivået. Å sjekke av ting som har blitt gjort booster rett og slett dopamin ut i kroppen. Så fremfor å fokusere på det du ikke får gjort, har du her fått svaret på hvorfor det er viktig å fokusere på det du faktisk får gjort. Det gjør deg gladere og lykkeligere.

Dopamin er høyst vanedannende. Og ja, det utløses også ved sex, alkohol, spilling, telefon(avhengighet) og annet også. Det er med andre ord ikke blott et «bra» lykkestoff, det kan også bringe lykke på en ikke ønskelig måte.

Utsettelse, mangel på selvtillit, lite engasjement og entusiasme er alle indikasjoner på lavt dopamin nivå i kroppen.

Serotonin

Serotonin flyter i store mengder når du føler deg betydningsfull og viktig. Det medfører stolthet og status. Når mengden av serotonin i kroppen er lav føler vi oss ensomme og deprimerte.

Hjernen vår har problemer med å skjelne mellom det som er virkelig og det vi forestiller oss. Så det å reflektere over tidligere prestasjoner eller drømme om fremtidige prestasjoner vil faktisk øke mengden av serotonin i kroppen. Vil du ha et serotonin-boost i løpet av en stressende dag, da er det blott å tenke på tidligere triumfer og seire

The advantages of penile injection therapy include broad How to use sildenafil citrate tablets 27• Chronic medical illness :.

. Da får du et skudd med det samme.

Dette er hele årsaken til at det å være takknemlig er viktig! Det er ikke blott en klisje, det har sine biologiske årsaker. Jeg vil anbefale deg å skrive ned tre ting som du er takknemlig for – hver dag. Det vil gjøre deg til et gladere menneske. Det er ren biologi!

Serotonin er også stoffet som driver oss hen imot anerkjennelse av andre. «Jeg gjorde det for min familie» og «Jeg vil gjøre det for laget» har alle hørt eller sagt på et eller annet tidspunkt. Det forsterker følelsen å ha gode relasjoner og troskap til og med andre. Det å gjøre ting for og med noen gir et serotonin-kick. Derfor takker vi også folk rundt oss når vi får en pris. Da får vi ikke blott selv et serotonin-kick, det får også de som vi takker. Alle vil føle seg glade, stolte og betydningsfulle.

Simon Sinek kaller serotonin for lederskapsstoffet og det som skaper troskap og sammenhold i en organisasjon. Så er du i en bedrift eller en gruppe av mennesker der samholdet, evnen og lysten til å hjelpe hverandre er stor, ja da vil mengden av serotonin i kroppene deres være høy.

Serotonin gjør at selvtilliten, engasjementet og entusiasmen din øker.

Oksytocin

Oksytocin skaper intimitet, tillit og følelsen av at noen passer på deg og beskytter deg. Det bygger sunne og gode relasjoner. Dette er vennskapsstoffet.

Mammaer, babyer og elskere (mann og kone, kjærester) føler dette når de føler seg beskyttet og elsket. De føler seg sikker. Når folk blir skilt og går fra hverandre er mengden av oksytocin veldig lav.

Når noen mottar en gave eller tilfeldig vennlighet øker oksytocin nivået i kroppen. Det er oksytocin som gjør oss glade for gaven eller vennligheten
. Derfor, vær vennlig. Vis at du er der for andre. Gi en kollega en kopp kaffe uten vedkommende har spurt om det og du vil øke oksytocin nivået i kroppen til vedkommende. Ja, det er de små tingene……

På arbeidsplassen er et tillitsfullt og tett forhold til sjefen og kolleger en viktig trikker for oksytocin. Følelsen av tillit og at man er «sikker» rundt sjefen er viktig. 1:1 samtaler er sentrale her. Jo oftere, desto bedre.

Vil du bygge tillit i en gruppe må du gjøre alt du kan for å utløse oksytocin oftest mulig.

Å gi hånd til hverandre sender oksytocin ut i blodet. En klem gjør det samme.

Å sende e-post begrenser oksytocinnivået i kroppen om det er en beskjed som vil påvirke følelsesnivået til den andre. Å gå inn på kontoret til den andre og gi beskjeden øker nivået. Å sende en e-post med, møtet er kl. 16.00 er helt ok. Derfor må du tenke over hva du sender som e-post og hva du «sender» personlig.

Det kan være en stor fordel å øke den personlige kontakten fordi det faktisk gjør folk gladere og glade mennesker presterer bedre enn triste og ulykkelige mennesker.

Glade og ærlige optimister er høye på oksytocin.

Vil du bli en glad og ærlig optimist og ha en arbeidsplass der er fulle av sånne typer? Da har du oppskriften her.

HUSK: Fremtiden tilhører de glade og glade arbeidsplasser er fremtidens vinnere.

1 svar
  1. Anne Karin Nordskag
    Anne Karin Nordskag siger:

    Hei, spennende artikkel. Du skriver på LinkedIn at vi kan påvirke lykkefølelsen 100%. Men lykkefølelse er også genetisk. Noen er hevder hele 50% (https://www.linkedin.com/pulse/new-research-make-you-much-happier-dr-travis-bradberry?trk=hp-feed-article-title-publish). Lone Francks bøker forteller også mye om hvordan vi er født med gener som er “lyse” og “mørke”, og hvordan miljøet særlig barndommen påvirker hvilke gener som er aktive og passive. Har du kjennskap til om det er genene som styrer produksjonen? Eller om de “kommer i tillegg” til? PS! Med det sagt, ingen tvil om at det er mye vi kan gjøre for å komme i bedre humør, ref. det du skriver i bloggen.

    Svar

Skriv en kommentar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *