Velkommen til begravelsen av 5 myter om travelhet. Hvorfor arbeidsglede er helt sentral når man har det travelt.

Travelheten er blitt et vilkår i nesten alle jobber, og det virker som om mange har minst 20% mere å gjøre, end de noensinne vil rekke å gjøre. Og det kan bli ganske så ille, fordi mange av oss går rundt med mer eller mindre konstant vondt i magen over å være på etterskudd. Vi får en fornemmelse av, at vi ikke strekker til på jobben, ikke leverer varen og ikke er gode nok. Fornemmelsen av utilstrekkelighet tar bort arbeidsgleden, og da melder frustrasjonen og arbeidsstressen seg for alvor.

Det scenario er overhodet ikke bra, for hvis der er noe, vi nettopp har bruk for i en tid, hvor der er travelt, er det arbeidsglede. Vi når nemlig mer, når vi har det godt, enn når vi har vondt i magen over enda en truende deadline, vi ikke rekker å overholde.

Det lar seg heldigvis gjøre å holde arbeidsgleden oppe, selv når der er riktig travelt. Det krever dog, at vi avliver fem myter om travelhet.

Myte nummer 1: Hvis jeg er på etterskudd på jobben, er jeg ikke god nok

Det sitter dypt i oss, at om vi blott var dyktige nok, så ville vi ikke være på etterskudd. Saken er blott den, at der på mange norske arbeidsplasser, er mere jobb, enn der kan nåes med de hender og hoder, som er til rådighet.

Det kan skyldes mange ting, f.eks. økt omsetning eller større effektivitetskrav. Det kan også skyldes det enkle faktum, at finanskrisen og oljekrisen har fått mange arbeidsplasser til kutte ned i antallet av medarbeidere uten tilsvarende å redusere arbeidsmengden.

Det betyr, at uansett hvor god du blir til jobben du gjør, og hvor mye du knokler, så vil der stadig være mere arbeid som skal gjøres. Derfor skal vi lære å stole på sannheten: Selv om vi er på etterskudd, er vi gode nok.

Myte nummer 2: Hvis jeg er på etterskudd, skal jeg arbeide flere timer

Den påstand hører jeg til stadighet mange plasser. Problemet er, at der ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom, hvor mye en arbeider, og hvor mye en rekker å gjøre. Mange arbeidsplasser skruer opp for timetallet, men opplever ikke, at dem rekker så mye mer. Det er der en veldig enkel og god forklaring på: Permanent overarbeide senker produktiviteten så mye, at en ender opp med å rekke mindre. Her er en veldig spennende artikkel om det.

Rules-of-Productivity-749987

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og for å gjøre det enda verre, kan man faktisk dø av overarbeid. En engelsk undersøkelse har nettopp vist at:

Dem som jobber 55 timer i uken har en 33% høyere risiko for slagtilfelle enn dem som jobber 35 – 40 timer i uken. De har også en 13% høyere risiko for hjerte/kar sykdommer.

IT-virksomheten Basecamp i Chicago innførte for noen år siden en 4-dagers arbeidsuke. Deres erfaring er nemlig, at de når akkurat like mye på en fire dagers uke som på en fem-dagers uke, fordi deres ansatte da er gladere og friskere, når de er på jobb. Toyota-verkstedet i Göteborg innførte for 10 år siden en 30-timers arbeidsuke for deres mekanikere og de når nå mer enn dem før gjorde på 40 timer.

Løsningen er derfor ikke, at vi skal «legge igjen” flere timer på jobben; vi skal ha mer ut av de timene, vi i forveien er der. Det får vi nettopp til gjennom å skape mere arbeidsglede, engasjement og energi – og ikke ved å kaste oss ut i store mengder av overarbeid.

Myte nummer 3: Hvis jeg presser meg selv hardere, når jeg mere

En del virksomheter og ledere velger å legge press på deres folk for å få dem til å jobbe mere eller hardere. Det gjør de f.eks. ved å fortelle, hvor viktig det er, at en deadline overholdes. Noen ledere jobber også ekstra hardt og lenge og sender dermed indirekte et signal til medarbeiderne om, at ekstra arbeidsinnsats er normal praksis. Noen anvender sågar direkte eller indirekte trusler. Det er dog en total forfeilet antakelse, at det virker motiverende.

Når en legger den type press på folk, forsvinner deres arbeidsglede. De bliver nervøse, redde, innelukkede og går i forsvarsposisjon. Det gjør dem blott mindre produktive. Det er presis det, man ikke har bruk for. I stedet for skal vi ta presset bort og fokusere på å holde arbeidsgleden oppe og bevare de gode relasjoner på arbeidsplassen. For når vi har det bra på jobben, er vi mere produktive. Så enkelt er det.

Myte nummer 4: Jeg kan ikke ha arbeidsglede, hvis jeg er på etterskudd

Det ikke alene kan vi – det må vi. Uten arbeidsglede har vi simpelthen ikke de nødvendige ressurser, vi skal bruke til at å rekke alle oppgavene på en god måte.

Undersøkelser viser, at vi er mere produktive, kreative, hjelpsomme, åpne, fleksible, engasjerte, motiverte og optimistiske, når vi har arbeidsglede. Vi blir også mindre syke og mindre stressede. Den danske stress-forsker Bobby Zachariae har bl.a. pekt på, at travelhet i seg selv ikke fører til stress, hvis vi kan bevare gleden i jobben. Alt det betyr, at vi er mye bedre til jobben vår og rekker mye mer. På den måten minker bunkene på skrivebordet.

Myte nummer 5: Jeg skal fokusere på de oppgaver jeg ikke når

Mange fører lange to do-lister med de oppgaver, de mangler og gjennomføre. De fører også løpende statistikk over, hvor store bunkene er blitt, og hvor mye dem er på etterskudd. Vi tror, man skal gjøre det stikk motsatte og i stedet begynne å lage lister og oppgjørelser over alt det, man har fått gjort! Denne historien er fra min danske partner og et oppdrag for en kunde i DK forteller dette ganske godt.

Vi har hjulpet en avdeling i et stort dansk forsikringsselskap med å finne arbeidsgleden igjen. De var rammet av en kjempe pukkel av ekstra jobb og hadde alt for få ansatte til å få det løst. Det begynte å stresse dem, hvilket betød at de hadde en del sykdom og dermed kom enda mer på etterskudd. Hver uke fikk medarbeiderne en ny epost med en knall-rød graf, som visste hvor mye dem var på etterskudd, og hver uke ble det verre og verre.

Vi kunne have brukt mye energi på å snakke to do-lister, stress, prioritering av oppgaver og overarbeid, men det gjorde vi ikke. Vi snakkede i stedet om, hvordan de kunne få arbeidsgleden tilbake – blant annet ved å fokusere mer på det dem rakte å gjøre, i stedet for å stresse over det dem ikke rakte å gjøre.

Over en periode på to måneder lykkes det gradvis og resultatet ble fort synlig: Folk ble mindre syke og mere produktive, de var mere energiske og motiverte og hadde mere overskudd til å hjelpe hver andre. Alt det betød, at de kort etter satte ny rekord i hvor mye dem rakte å gjøre. Bunkene begynte samtidig minke fremfor å vokse.

Historien er fra min danske partner og et oppdrag for en kunde i DK.

Det kan anbefales å lage “ta-daaa-lister”. Lister som viser alt det du faktisk har gjort. Det gjør deg gladere, mindre stresset, mer produktiv. Der er kun gode bivirkninger ved sånne lister!

Arbeid må gi energi og glede

Det er det, vi skal gjøre: Holde fokus på at jobben først og fremst skal være en god opplevelse, som gir oss energi og glede. Selv om det er travelt, kan det saktens være moro å gå på jobb – under to forutsetninger:

1: Vi skal bevare stoltheten vår i det arbeid vi gjør. Vi skal være gode til å fokusere på det vi rekker, fremfor å stresse over det vi ikke rekker. Vi skal feire våre seire, rose og anerkjenne hver andre for innsatsen vi hver især gjør og holde fokus på de meningsfulle resultater vi skaper.

2: Vi skal bevare de gode relasjonene i avdelingen. Undersøkelser har vist, at en høy arbeidsbelastning i seg selv ikke trenger å være et problem, hvis vi samtidig opplever høy “sosial støtte” – altså godt kollegaskap og en god relasjon til ledelsen. Derfor skal vi fortsette med å ha tid til hver andre og være oppmerksomme på hver andre. Om noen har bruk for hjelp skal dem ha det og ledere skal se og skjønne medarbeiderne sine. Det skal være tid til en lunsjpause og litt fliring med kollegaene

På den måten bevarer vi arbeidsgleden, og dermed har vi mye større sjanse for å gjøre noe med travelheten.

0 replies

Skriv en kommentar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *